Homesick

Hjemlengsel er vel noe man kan møte på når man har flyttet bort og ut fra familien generelt, og spesielt når man har flyttet alene til en ny plass i ett nytt land. Mange har fortalt meg at de vil/ville være utvekslingsstudenter, men at de hadde ikke klart å "forlate" venner og familie. For å være ærlig har jeg ikke kjent noe til hjemlengselen. Jeg er nok bare slik av person at jeg klarer meg egentlig uansett hvor jeg er, hvem jeg er med og hva som skjer. Elsker faktisk å være borte jeg, så i mine øyne stemmer ikke "borte bra, men hjemme best". Har jo vært ganske så sta og selvstendig siden jeg var liten. Selvfølgelig savner jeg familien og vennene mine, men ettersom dette har vært drømmen så utrolig lenge prøver jeg å ikke tenke så utrolig mye på det. Klarer jo ikke å glemme de uansett hvor lenge ett år kan kjennes ut som.

Får stadig høre "ååh, jeg savner deg sånn" av venner og familie, men jeg prøver bare ikke å snakke så mye om det. Det er jo ikke lenge til jeg er tilbake på norsk jord, bare måneder som blir fort til uker, som blir til dager. Jeg er mest spendt på hva som kommer til å skje når jeg er tilbake. For på ett år har utrolig mye skjedd både i vennekretsen og på hjemmebanen vil jeg tro. Det er når jeg kommer tilbake til Norge jeg får se hvem som er mine ordentlige venner vil jeg tro. For er de gode venner, er de der når jeg er tilbake også! Har merket allerede at ting har skjedd etter jeg flyttet, men jeg bryr meg egentlig greit lite om ting som skjer. Jeg er jo så langt unna og ting er jo kanskje anderledes igjen når jeg er tilbake. Jeg vil heller nyte tiden min her i England mens jeg kan, det er det som teller for meg akkurat nå!

Er du slik som får lett hjemlengsel?
Hadde du klart ett år i utlandet uten å se mye til familie og venner?