Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen!

Dagene går sakte, så alt for sakte. Føler at jeg går på veggen snart. Uansett hvor man er, hva man gjør eller hva det enn som skjer har det noe med disse tragediene å gjøre. Alle snakker om det og det er ikke en time uten noen skriver på Facebook eller melder seg inn i grupper om dette uvirkelige. Det er nemlig ikke bare slik at familien til de som er omkommet sorger, men også de nære, nei faktisk hele Norge. Hele verden støtter lille Norge og hyller oss for at vi står så godt sammen etter det forferdelige. I dag har det vært rosetog (også fakkeltog) mange plasser i landet. Når jeg fikk høre om det i Trondheim ble jeg lei meg for jeg ikke kunne dra. Men takk gud for det finnes oppegående jenter her i kommunen som fikk ordnet slik at det ble rosetog her også. Jeg var litt usikker om jeg ville klare det ettersom jeg ikke er personen som gråter, spesielt ikke foran andre. Men jeg hadde nok angret meg om jeg ikke hadde dratt. Det var rundt 100 stk som møtte opp i vår lille, lille kommune, og dette var på 3 timers forvarsel over FB - ikke værst! Ordføreren sa noen ord, og jeg klarte ikke å holde tårene for meg selv. Godt å ha en skulder å lene seg på kjente jeg!

Ordføreren.


Stor takk til dere jenter!!



















Har det vært rose/fakkeltog hvor du bor?