Prøvet mye for å tenke på noe annet for en liten stund, men det er umulig!

Noen utrolig tunge dager har det vært. Har sittet hjemme med nettaviser og nyhetskanalen på fullt. Jeg er lei meg, forbanna og grått for urettferdigheten! Jeg har sittet å håpet, bedt og grått for de savnede skal komme til rette.Tenker på alle de ungdommene som var hjelpesløse og de som står de aller nærmest. Jeg er tom for ord, men samtidlig ikke. Jeg kan bare ikke fatte og begirpe!

Etter om og men fant jeg ut at jeg heller bør komme meg ut blandt folk enn å sitte å isolere meg hjemme med nyhetskanalen og nettavisene, samt oppdatere veggen på FB til en bekjent som er savnet. Det var martna her i bygda, så etter en stund dro jeg dit. Var utrolig lite folk der, noe som jeg tror er på grunn av sorgen i landet vårt. Jeg ble møtt med triste sanger etter triste sanger og folk som snakket om det forferdelige. Jeg klarte faktisk ikke å holde tårene inne til tider. Men jeg følte meg relativt bedre etter hvor flere venner og bekjente jeg fikk snakket med. Så rettet vi snuten mot tivoliet for å prøve å tenke og snakke om andre ting, og det gjorde det bedre. Festen med Terje Tysland ble avlyst, noe jeg synes er klokt gjort! En kompis fikk meg til å bli med til en vennegjeng i går kveld, i stede for å bli hjemme og sorge for meg selv. Ble en del folk der etter hvert. Må si gjengen i går fikk meg i mye bedre humør, selv om jeg måtte stadig følge med om noe nytt hadde kommet ut om det forferdelige.

Sterke ord fra en AUF-jente: Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen! 

Thaimat.




















♥




The pose man.



Flere som har vanskeligheter med denne sorgen?